De som våger seg ut av byene, må ikke gi slipp på opplevelser og severdigheter. Snarere tvert imot. Spesielt vil jeg anbefale klosteret i Arkadi og den vesle klippebyen Agia Galini for de som ikke vil tilbringe hele ferien i Heraklion, Rethymnon eller Chania. Med base i for eksempel Rethymnon er det en smal sak å ta turen fatt over fjellene til sørsiden av øya. Lei en bil, fyll opp tanken og sett av gårde. Bruk kartet flittig og du finner fort fram.

På 1800-tallet stod dette klosteret sentralt i kampen mot tyrkerne. Under et angrep på klosteret i 1866, ble klosteret forsvart med å antenne kruttkammeret. En voldsom eksplosjon fulgte, og hundrevis omkom, både angripere og flyktninger. Mye av denne bygningen står fremdeles, men taket ble selvsagt blåst av i eksplosjonen. Siden den gang er klosterporten blitt restaurert. Kirken ble bygget i 1587. Den har fremdeles sår etter eksplosjonen i forrige århundre. Likevel er fasaden noe av det vakreste man kan finne innen kretisk arkitektur.

Et av de svarteste kapitlene i Kretas historie skjedde i Arkadiklosteret i 1866. Da flyktet folk fra Rethymnon og omegn for de fryktede tyrkiske janitsjarene. 325 menn og 639 kvinner og barn søkte tilflukt i Arkadiklosteret (bildet) den 7. november dette året, omringet av 5000 tyrkiske soldater. Til tross for den håpløse situasjonen kjempet kreterne hele den etterfølgende dagen. Mange ble drept på begge sider. I løpet av natten innså kreterne at slaget var tapt, og bestemte seg for å dø en ærefull martyrdød ved å sprenge kruttmagasinet i luften. Da tyrkerne den 9. november kjempet seg inn gjennom vestporten i klosteret, hadde de overlevende samlet seg i magasinet, og abbeden ga ordre om å at kruttet skulle tennes. Eksplosjonen drepte de fleste av kreterne, og de tok mange tyrkere med seg i døden.