Intro:
Kina er verdens mest folkerike land, med ca. 1300 millioner innbyggere. I flateinnhold er Kina verdens 4. største land, etter Canada, Russland og USA, med sine 9.6 millioner kvadrat km. Beijing/Peking er landets hovedstad, med ca. 12 millioner innbyggere. Kina grenser til Nord Korea, Russland og Mongolia i nord, Kirgisistan, Tadjikistan, Afghanistan, Pakistan, India, Nepal og Bhutan i vest, samt Myanmar, Laos og Vietnam i sør vest.

De fleste kinesere er lite religiøse. Taoisme og buddhisme er mest utbredt, men det er også noen kristne. Vest i Kina er islam mer utbredt. Det offisielle språket er mandarin. Kantonesisk er mye brukt i sør. Mongolsk, tibetansk, tyrkisk og en rekke andre språk og dialekter snakkes også av de ulike minoritetene, der mange også ar helt egne språk som ikke snakkes andre steder. Kjennskapen til engelsk er begrenset, selv i Beijing og de andre storbyene, men på store hoteller og i reisebyråer er det som regel folk som snakker noe engelsk. Det er likevel et stadig økende antall kinesere som behersker engelsk, særlig blant unge mennesker.

Strømstyrke er 220V, som hos oss, mens kontaktene er annerledes. Derfor er det nødvendig med adapter eller overgang, men dette finnes ofte tilgjengelig på hotellene eller kan kjøpes rimelig i mange forretninger.

Mobiltelefon er svært utbredt i Kina, og nettet er derfor godt utbygget. Det lønner seg likevel å sjekke hvilke operatører som tilbyr nettverk, samt være klar over at prisene for både å ringe og motta samtaler er høye (som vanlig, når man er i utlandet).

Tidsforskjell til Norge:
Vinter : Kina er 7 timer foran oss; Sommer : Kina er 6 timer foran oss.
(Når klokken er 12.00 her, er den 19.00 der, når vi har vintertid)

Attraksjoner:
Det finnes selvsagt et stort spekter av attraksjoner som det kan være interessant for turister å besøke i Kina. Noen av de viktigste er:
– Den kinesiske mur, som strekker seg gjennom store deler av landet, men som lettest kan besøkes med Beijing som utgangspunkt.
– Beijing/Peking. Som hovedstad, har byen selvsagt hatt stor betydning både politisk og kulturelt, og her finnes attraksjoner som Den Forbudte By, Sommerpalasset, Den Himmelske Freds Plass, Lama Tempelet og mye annet.
– Xian, som er byen der de berømte Terrakotta-krigerne ble funnet og er utstilt.
– Tibet, som riktignok har vært i en viss konflikt med kinsesiske myndigheter i lengre tid, men dit det nå er bygget en ny jernbane fra Beijing.
– Yunnan. Dette er en av de mest spennende provinsene, der det bl.a. er gjort mye for å ta vare på tradisjonene til mange av de ulike folkegruppene og stammene i Kina.
– Shanghai. Dette er den mest internasjonale byen i Kina, og senter for mye av den kinesiske handelen med utlandet. Her finner man i stor utstrekning eksempler på kontrastene mellom historiske tradisjoner og moderne byutvikling, og hvordan dette faktisk kan fungere i praksis. Shanghai Museum er i verdensklasse.
– Hong Kong, som lenge var en britisk koloni, er nå igjen en del av Kina. Fortsatt har byen beholdt mye av sitt kosmopolittiske preg, og den er fortsatt et internasjonalt senter for finans og næringsliv, samtidig som den er et viktig og særpreget utstillingsvindu for kinesisk kultur.

Avstander og transport:
Kina er et enormt land med store avstander, og det kan være ganske tidkrevende hvis man skal reise rundt i landet. De siste årene er derfor nettet av flyplasser bygget kraftig ut i Kina, og det finnes et betydelig antall flyselskaper. De største av disse holder god internasjonal standard, og de har både moderne fly og et omfattende rutenett. Både utenlandske og kinesiske flyselskaper trafikkerer ruter mellom Kina og utlandet, med Beijing, Shanghai og Hong Kong som de viktigste innfallsportene for internasjonal trafikk.
Også tognettet er godt utbygget, selv om de i mange tilfeller går forholdsvis langsomt. Dette er likevel i ferd med å endre seg, og det er bl.a. planer om en utvidelse av tilbudet i tilknytning til verdens raskeste flytog, som går fra den internasjonale flyplassen i Shanghai inn til sentrum. Selv om stadig flere kinesere reiser med fly, er det fortsatt mange som benytter tog, ikke minst p.g.a. prisen. Dessuten gir togreisen en utenlandsk turist god anledning til å studere både kinesisk landskap og mentalitet, og det er gode muligheter for å bli kjent med kinesiske medpassasjerer. Dersom du skal reise med tog over lengre strekninger, eller med nattog, kan det anbefales å kjøpe plass på 1. klasse eller i kupeer med såkalt ”soft cover”(d.v.s. myke seter eller senger). Både ombord på toget og på stasjonene selges det mat og forfriskninger.
Ett av de siste tilskuddene til togtilbudet i Kina, er jernbanestrekningen fra Beijing til Lhasa i Tibet.
Også bussnettet er ganske velutbygget, både lokalt og regionalt. Standarden varierer noe, men det finnes også en del busser med høy standard, servering av drikke og egen vertinne. Prisnivået er stort sett svært gunstig.
På en del strekninger finnes det også båtruter, dels innen Kina, og dels mellom Kina og nabolandene. Dessuten har tilbudet på elvecruise økt betydelig de siste årene, med cruise på Yangtse som det mest etterspurte tilbudet.
Det er fullt mulig å leie bil i Kina, selv om kjøremønsteret er litt mer ”uryddig” enn vi er vant til. Den største utfordringen er nok likevel at mange av trafikkskiltene bare står på kinesisk, og dermed kan det være vanskelig å finne frem.
I de fleste større byer, er taxi en grei og rimelig fremkomstmåte, og det er stort sett alltid mulig å få tak i en ledig drosje. Mange av disse har taxameter, men det kan være lurt å sjekke at dette faktisk blir slått på. Selv da, kan det hende at sjåføren forlanger en høyere pris, så det er viktig å legge merke til hva som står på taxameteret ved slutten av turen, og gjerne be om en kvittering. Engelskkunnskapene til taxisjåførene i Kina er gjennomgående svært begrenset.
Selv om Kina tradisjonelt sett er et land av syklister, er disse etter hvert på vikende front. Det finnes ikke så mange steder der det er mulig å leie sykkel, og i alle fall ikke i byene. Dessuten vil nok de fleste oppleve bilistene som relativt lite hensynsfulle. Til tross for at det noen ganger kan se ut som om bilistene ikke tar særlig hensyn til syklister eller fotgjengere, er ulykkesfrekvensen relativt lav. Det viktigste som ”myk” trafikant i Kina, er å holde stø kurs og unngå brå bevegelser eller kursendringer…

Helse og vaksiner:
Sjekk med ditt lokale helsesenter/din lege, fordi disse lettest kan vurdere din helsetilstand i forhold til situasjonen i landet.. Normalt trengs ingen vaksiner, og i alle fall ikke hvis besøket stor sett gjelder de større byene.

Vannet i springen bør ikke drikkes. Kjøp heller vann på flaske, gjerne med forseglet skrukork. Frukt og grønnsaker bør vaskes, ellers kan man spise det meste så lenge det er kokt/stekt.

Klima:
Få land i verden har større spennvidde i sitt klima enn det Kina har. Det er et arktisk klima i nord, hvor vintertemperaturen kan komme ned i -40C, mens det om sommeren kan bli +40C. Kontrsten finnes i et semitropisk klima i sør, med rundt +20C om vinteren og +30-35C om sommeren. Store svingninger i temperaturene finnes også på høyplatået i vest. Derfor lønner det seg alltid å undersøke nærmere før avreise, med utgangspunkt i hvilket område man skal besøke.
I sør finnes det muligheter for badeferie og gode sommertemperaturer året rundt. Sentrale deler av Kina, er preget av vintertemperaturer på linje med Østlandsområdet, mens temperaturene om sommeren vanligvis ligger en del høyere enn i Norge, og dessuten er det oftest også høyere luftfuktighet.
Den nordlige delen av Kina fungerer ofte som et reisemål for kinesere fra sør som vil ha et kjøligere klima om sommeren, men også her er sommertemperaturen ganske bra og på linje med en sørnorsk sommer. >Om vinteren derimot, kan det bli temmelig kaldt, men vinterturismen i Kina er ikke særlig velutviklet.

Kultur og særtrekk:
Det er selvsagt store forskjeller mellom kinesere og nordmenn, men man kommer likevel langt med normal, norsk høflighet. Det håndhilses som på norsk. Kinesere er ofte uformelle i klesveien, men dette kommer mye an på anledning og yrke. Utenfor byene kan folk være svært nysgjerrige på utlendinger og de kan stirre på oss på nært hold, noe som kanskje kan føles litt uvant. Enkelte er tilbakeholdne med å la seg fotografere, mens andre ønsker å la seg avbilde sammen med utlendinger. Utlendinger forventes å betale mer for de fleste varer og tjenester enn det kineserne gjør selv. Det gis tradisjonelt ikke tips.
Alder og rang betyr ofte mer i Kina enn i Norge, og eldre mennesker vises normalt stor respekt. Imidlertid tar kinesisk ungdom også etter vestlige vaner, på godt og vondt. Det preger både motebildet og utvalget av butikker og spisesteder.
Likevel har bl.a. kinesisk matkultur samtidig beholdt mye av sitt særpreg. I motsetning til hva mange nordmenn tror, har ikke kineserne en matkultur, men et stort spekter. I mange tilfeller er krydderbruken moderat, mens andre deler av matkulturen er mer rause i sin omgang med smasktilsetninger. Særlig i Sezchuan-provinsen, er den tradisjonelle maten ganske sterk, og de fleste restauranter som serverer Sezchuan-mat, har krydret denne ganske godt. Kylling er en viktig del av det kinesiske kjøkken, men ellers er kineserne kjent for å spise det meste. Nordmenn vil nok i enkelte tilfeller vegre seg overfor noen av de kinesiske delikatessene, men stort sett er maten god. Også ris brukes i stor utstrekning, selv om dette varierer litt fra region til region, og avhenger noe av anledningen og rammen for måltidet. I mange tilfeller serveres ikke maten som en enkelt rett til hver person, men det settes frem et stort antall retter på bordet som alle deler på. Måltidet har dermed også en svært viktig sosial funksjon. Dermed kan man også spise det man vil, selv om kineserne gjerne vil at man som utlending skal smake på det meste. For en utlending, kan det virke som et kinesisk måltid er et komplett kaos, med supper på ulike stadier av måltidet, fisk og kjøtt i skjønn forening, og en blanding av surt og søtt, mildt og sterkt. Dessuten ligger det i kinesisk tradisjon at det alltid skal være mer mat på bordet enn det gjestene klarer å spise… Så her er det bare å glemme norsk oppdragelse med tanke på å spise opp alt…. Og litt smatting under måltidet og en liten rap til avslutning, er bare et tegn på at man setter pris på måltidet..
Kinesere flest er åpne overfor utlendinger, men språkproblemer kan ofte være en barriere for mer utstrakt kontakt. Blant eldre mennesker, kan det i noen tilfeller herske en viss skepsis overfor fremmede, men heller ikke disse er særlig vanskelige å få kontakt med, bortsett fra språkproblemene.

Pass- og visum:
Norske borgere må ha visum ved innreise til Kina. Derimot er det ikke visumplikt for norske borgere ved innreise til Hong Kong og Macau.
Visum for en innreise koster NOK 300,- og varer i inntil 3 månder. Det er også mulig å få visum for flere innreiser og/eller for lengre opphold. Prisene vil da være høyere. Uansett vil det være hensiktsmessig å sjekke i hvert enkelt tilfelle, fordi prisene også endrer seg noe over tid.

Ta for øvrig kontakt med Kinas ambassade:

Kinas ambassade
Tuengen allé 2B
Vinderen, 0244 Oslo
Tlf.: 22 49 38 57
Fax: 22 92 19 78
[email protected]
www.chinese-embassy.no

Den norske ambassaden i Kina finner du her:

Royal Norwegian Embassy
Sanlitun Dong yi jie
100600 Beijing.
Tel.: +86-10-6532 2261
Fax: +86-10-6532 2392
[email protected]
www.embassies.mfa.no

Det finnes også et konsulat i Shanghai og Hong Kong, samt offisielle representanter i en del andre byer.

Valuta og priser: 
Den lokale valutaen er Yuan (¥) eller RMB. 1 Yuan = 0.85 NOK(pr.august 2006). Sjekk kursen med banken før avreise, siden det kan skje endringer.
Det er normalt ikke mulig å veksle inn Yuan i Norge før avreise.
Derimot finnes det rikelig med banker og vekslingskontorer på flyplassene og i de større byene. Enkelte banker kan også holde åpent på lørdager.
Minibanker for uttak av kontanter finnes dels på flyplasser og i en del internasjonale hoteller, og dels flere steder i de store byene. Vær likevel oppmerksom på at tettheten ikke er like stor som i Norge, og at det alltid kan være lurt å ha en liten reserve av kinesisk valuta i kontanter. Det kan jo dukke opp interessante innkjøpsmuligheter, og på de fleste markedene må det betales kontant. Dessuten er enkelte minibanker bare knyttet til lokale, kinsesiske banker, og aksepterer ikke internasjonale kort. De fleste, men ikke alle, har engelsk språk som en valgmulighet.
Reisesjekker fungerer bra på en reise til Kina, og kan benyttes både som betalingsmiddel og for å veksle inn til lokal valuta.
Visa, Diners, American Express og MasterCard aksepteres på større hoteller, restauranter, reisebyråer og i butikker/kjøpesentra i byene.