Preveliklosteret er lokalisert i den sørlige delen av Rethymno fylke, og er tilegnet evangelisten Johannes.

Ting tyder på at det ble etablert så tidlig som på 1100-tallet, i en periode hvor svært mange klostre ble anlagt på den kretiske sørkysten.

Noen sikre tegn på at klosteret har røtter så langt tilbake i tid finnes ikke. Det eldste årstallet man kan relatere til klosteret er 1594, ettersom det er inngravert på ei kirkeklokke. Klosteret spilte en aktiv kamp i motstanden mot den tyrkiske okkupasjonen, som tok til i 1649. Tyrkerne gikk hardhendt til verks mot de fleste kirkelige etablissement på øya, og Preveliklosteret var ikke noe unntak i så måte. I løpet av tre århundre spilte klosteret en nøkkelrolle som sosial faktor under det tyrkiske regimet. Og opprørskampen som til slutt frigjorde Kreta ble startet med utgangspunkt i klosteret, da abbed Melchissedek Tsouderos organiserte og finansierte de første gruppene av opprørere som skulle ta tilbake makten på den utarmede øya.

Preveliklosteret fremstår i dag blant annet som et museum. Arkitektonisk består klosteret av to hovedbygninger, i tillegg til kirke og noen mindre bygninger. I museet finnes blant annet en stor samling ikioner, som stammer fra første halvdel av 1700-tallet til siste del av 1900-tallet. Mange av skattene fra klosteret ble solgt for å finansiere våpen og utrustning til motstandskampen mot tyrkerne, men de få restene man beholdt er utstilt i klosterets museum. Her finnes blant annet et gullkors, smykker og andre verdigjenstander. Det mest verdifulle er nok Prevelikorset, et relikvium i sølv som sies å kunne brukes i helbredelsen av øyesykdommer.

Området hvor Preveliklosteret er lokalisert er nesten uten vegetasjon, blant annet på grunn av kvegdrift og regelmessige branner. Likevel er det snakk om et variert landskap, hvor den fabelaktige utsikten mot sjøen står i skarp kontrast til det tørre terrenget på fastlandet. Panoramautsikten fra klosteret er mildest talt imponerende.